Runesang har røtter 4000 år tilbake i tid, med opphav i det finsk-ugriske beltet fra Ural til Finnskogen. Runesangene kom til Norge på 1600-tallet med skogfinnene. Merk at dette ikke er norrøne, futharkbaserte sanger. "Runesang" er her direkte oversatt fra det finske "runolaulu". Opprinnelig hadde det germanske ordet rune med hemmelighet eller magi å gjøre og laulu var å synge magisk. Runesangene ble brukt til å beskytte seg, og til å helbrede. Tanken bak er en filosofi om at alt har en "kosmisk mor".
Runesangene kan deles inn i episke runesanger, lyriske, kjederuner og besvergelser (trollruner, loitsut).
Besvergelsene har ikke vanlige melodier, men blir framført ved å mane fram sterke mytiske bilder med en monoton og hypnotiserende stemme.
Besvergelsene deles inn i opprinnelses-, historie-, bønne-, og befalings-besvergelser. De andre runesangene har melodier som går over 5 - 6 toner og veksler mellom 4/4 og 5/5 takt. Toneomfanget på runesangene er ikke større enn en kvint, slik at melodiene kan spilles på kantele; en 5-strenget zithertype.
Carl Axel Gottlund var den første som nedtegnet de magiske "runesangene", eller besvergelsene, på sin reise gjennom Finnskogen i 1821. Senere kom det flere innsamlere. I et bokverk på 33 bind, Suomen kansan vanhat runot, er det presentert 386 runesanger etter skogfinner i skandinavia (Skandinavian metsäsuomalaisten runot SKVR VII-5).
Kalevala
Karelisk runesang
Runesanger synges til ulike melodier. Mest kjent er «Kalevalamelodien», som fra 1700-tallet har hatt status som et musikalsk nasjonalsymbol i Finland.
Kalevala betyr 'Kalevas land'. Kalevala er faren til helten Väinämöinen i finnenes nasjonale heltedikt, som ble samlet til ett verk av Elias Lönnrot. Det består av en rekke dikt og runesanger. Runesangene i heltediktet har ulik alder og er oppstått på forskjellige steder i det finske språkområdet. Oppfatningen av Kalevala som et sammenhengende epos er således oppgitt.) Diktene stammer for det meste fra middelalderen og er en viktig kilde til forståelse av finnenes gamle kultur.
Runesang
Ulverune m Sinikka Langeland
Runesangene kan deles inn i episke runesanger, lyriske, kjederuner og besvergelser (trollruner, loitsut).
Besvergelsene har ikke vanlige melodier, men blir framført ved å mane fram sterke mytiske bilder med en monoton og hypnotiserende stemme.
Besvergelsene deles inn i opprinnelses-, historie-, bønne-, og befalings-besvergelser. De andre runesangene har melodier som går over 5 - 6 toner og veksler mellom 4/4 og 5/5 takt. Toneomfanget på runesangene er ikke større enn en kvint, slik at melodiene kan spilles på kantele; en 5-strenget zithertype.
Carl Axel Gottlund var den første som nedtegnet de magiske "runesangene", eller besvergelsene, på sin reise gjennom Finnskogen i 1821. Senere kom det flere innsamlere. I et bokverk på 33 bind, Suomen kansan vanhat runot, er det presentert 386 runesanger etter skogfinner i skandinavia (Skandinavian metsäsuomalaisten runot SKVR VII-5).
Kalevala
Karelisk runesang
Kalevala betyr 'Kalevas land'. Kalevala er faren til helten Väinämöinen i finnenes nasjonale heltedikt, som ble samlet til ett verk av Elias Lönnrot. Det består av en rekke dikt og runesanger. Runesangene i heltediktet har ulik alder og er oppstått på forskjellige steder i det finske språkområdet. Oppfatningen av Kalevala som et sammenhengende epos er således oppgitt.) Diktene stammer for det meste fra middelalderen og er en viktig kilde til forståelse av finnenes gamle kultur.
Ressurser